|
| Ved inntak i institusjonen eller rett i fosterhjemmet gis alle foreldre tilbud om samtaler med institusjonens presonale. Disse samtalene fortasetter etter at ungdommene flytter videre til fosterhjemmet. Gjennom å kjenne hverandre og bruke tid på å opparbeide tillit unngår vi misforståelser, og får en god mulighet til å bearbeide vanskelig ting. |
|
| Gjennom at vi gjør oss kjent med ungdommens foreldre får vi en mulighet til å gi den enkelte ungdom en bekreftelse på at mor og far er ok, selv om de ikke kan bo hjemme. Gjennom å kunne bekrefte for foreldrene at de for eksempel er flinke til å være foreldre til ungdom på institusjon eller i fosterhjem, øker vi deres selvtillit og derigjennom deres kompetanse. |
|
| Vi forklarer ungdommene at deres foreldre er like gald i dem som andre foreldre, selv om de har mislyktes i foreldrerollen. Et eksempel vi ofte bruker i denne sammenheng er at det hadde vært lettere å kjenne en dårlig snekker enn en dårlig fungerende foreldre, men at dette ikke påvirker det at de er glade i ungene sine. |
|
| Der det er vanskelig å få foreldre på banen leter vi etter andre viktige personer i ungdommens tidligere nettverk. Noen ganger har vi fått tak i tidligere naboer som de eneste som kjenner ungdommen fra mange år tilbake. Vi bygger opp fotoalbum der dette er mulig, og alltid dersom ungdommen har flyttet så mange ganger at de selv har mistet oversikten. |
|
